RIP

This blog is dead, and has been for a while now.....

I could have blogged of soo much that God has done in Norway, Iceland, Albania, Bangladesh and so forth but I seem to have too little time for that.

Who knows when this blog will rise again? Or will it ever do so?

Mission Incomplete.........

Vel, jeg vet ikke om dere har merket det. Men jeg merket ihvertfall i dag at det er 2 MÅNEDER siden sist jeg blogget, og jeg som nettop beklaget meg for at jeg blogget sjelden og skulle blogge mer.......Huff og huff. Min eneste logiske forklaring på dette er at jeg vært så opptatt at jeg har helt glemt vekk min plikt som blogger. Men, eg skal prøve mitt beste og forsøke å komme med noen oppdateringer. Siden sist jeg blogget så har jeg jobbet ganske mye, foruten ei uke i Lyngdal og ei uke i nord hos Odd inge, som var 2 fantastiske uker. Rart at når jeg endelig har sommerjobb så kommer den beste sommeren i rogaland på lenge..... Men som sagt, i sommer har jeg stort sett jobbet på Europris, for å prøve å spare litt penger. Og det blir det litt fremover. Så jeg får prøve å nyte sommeren så lenge den varer og kansje få reist litt mer når jeg har litt fri.......

Dessuten har min mobils batteri tatt kvelden og derfor har jeg måttet byttet mobil, men har fortsatt samme nummer. Hvis du vil at jeg skal ha ditt telefonnummer så kan du skrive en komentar her, sende meg ei melding og si hvem du er eller bli med i denne facebook-gruppen:

http://www.facebook.com/home.php?ref=home#/group.php?gid=106545713461

Snakkes!

Misjonsturen til Bangladesh del 4 - Med Guds ord til folket

Tirsdag 21 April.

Denne dagen var det rett opp før vi måtte ta lokalfly ut på bygda og kjøre en god stund. Da fikk vi virkelig se den Bengalske landsbygda som var full av tropiske trær,elver, rismarker, flomdammer, leireuttak og mursteinsproduksjon. Og ikke minst folk. Det var det jo overralt. Etter kjøring med bil, fly og buss, kom vi endelig til vårt bestemmelses sted og der vi skulle overnatte. Det var et veldig bra hotell, og god komfor det trengte vi så sannelig ettersom det tok ca 2 timer og kjøre hver vei der vi skulle ha møter hver dag. På kvelden når vi var fremme hadde vi god mat og så benyttet noen kvelden til å hvile mens andre tok en rickshaw tur. Neste dag skulle vi begynne med møtene.

Onsdag 22 April

Vi sto opp hadde frokost før vi måtte legge av sted på den 2 timers reisen med en gammel buss til stedet der møtene og seminarene skulle være. Til vår store overraskelse hadde regjeringen sendt en hel gjeng med politifolk til å passe på oss. Dette var fordi vi var vestlige, og de ville ikke at noe skulle skje med oss. Dette var en stor velsignelse når vi kjørte også, fordi bilen med politifolkene kjørte først og bane oss vei på de små veiene der i bygda. Dette gikk temmelig heftig for seg hvis du husker hvordan jeg beskrev folks oppførsel bak rattet i det landet.
Den dagen begynte opplegget med møtene og lederseminarene som varte de 5 neste dagene. Da hadde vi elevene fra bibelskolen undervisning på lederseminarene på dagen i en romersk-katolsk kirke og så var det åpne teltmøter på kveldene. Der ble god forkynnelse om Jesus og hva han gjorde og gjør for oss. Så var det frelsesinnbydelse og til slutt forbønn for syke. Det var utrolig hva vi fikk oppleve! Mange tok imot Jesus og mange ble helbredet fra all salgs sykdommer og plager hver kveld. Da vi kom hjem fikk vi vite at over 2000 hadde tatt imot Jesus disse dagene og ville få oppfølging, All ære til Gud! Vel det er så mye jeg kan fortelle, men jeg kan ikke skrive ned alt, dette var det viktigste og mest grunnleggende. Gud er i går og i dag den samme, Ja til evig tid!

Tilbake i Norge

Vel vel kjære lesere. Nå har jeg vært i Norge i litt mer enn en uke. Det er godt å være tilbake i Norge igjen.Fantastisk å treffe familie og venner igjen etter 9 måneder. Her i Norge er det litt varmere og flere trær enn på Island. Jeg håper dette blir en fantastisk sommer. Det som gjenstår nå er å få seg jobb, Lyngdalstur og forhåpentligvis en tur på Skjærgårdsfestivalen også.
Lyngdalstur blir det nok i morgen og jeg gleder meg masse.

Guds Fred være med dere!

17 mai.

Først vil jeg beklage meg som blogger at jeg ikke har blogget på en stund, det er fordi de siste ukene på island har vært nokså travle. Dessuten, så tar jeg en liten pause ifra å skrive om Bangladesh turen, det kommer flere deler så snart jeg klarer å få energi til å skrive ned alt sammen.




De som kjenner meg godt, vet at jeg er utrolig stolt Islending og vil alltid være det. Men jeg kan jo ikke skjule mine følelser for kjære Norge, mitt vakre fødeland. På tross at at jeg er 100 % Islending så er jeg jo født i Norge, og har bodd her i nesten 19 år. Og Norge og Nordmenn har vært med på å forme min personlighet.Men mest av alt så er jeg evig takknemlig for at jeg fikk høre det glade budskap og fikk oppleve hvordan Jesus forandret mitt liv. I år vil jeg si at "Norskheten i meg ble forsterket. Og det skjedde faktisk i Reykjavik på Island av alle plasser. Det var samme dagen som den ofisielle avslutningen for Bibelskolen jeg har vært på i 9 måneder. Det var en merkelig men herlig dag. Det var den 17 mai. Solen skinte og det var varmt. Først var det møte på Filadelfia rundt halv 5 som vanlig. Når vi kom utenfor lokalet så trodde vi det var Melodi Grand Prix feiring, fordi både det islandske og det norske flagget var oppe. Siden Norge og Island fikk hendholdsvis første og andre plass i MGP kvelden før. Da hadde vi forresten grillfest på skolen og avsluttet med Melodi grand Prix, som var virkelig spennende.... for oss islendinger iverfall. Norge vant jo overlegent. Men min personlige mening er at Alexander Rybak kan ikke synge, MEN han vant pga at han kan sjarmere jenter og spille på fele. For å ikke snakke om de hallingdanserne han hadde med seg, de var flinke de. Island hadde det beste bidrage sangmessig, det er min mening. Men det var ikke faktum, det var den norske nasjonaldagen og Pastorfruen i Filadelfia er norsk.
På det møtet ble det vist en kort film som vi hadde laget ifra Bangladesh-turen. Hver enkelt av oss som gikk på skolen presenterte oss selv for menigheten og hvordan året hadde vært. Så fikk vi karakterer, diplomer og roser. Og til slutt kyss og klem for et godt år. Men på kvelden reiste vi noen få med norsk tilknytning til frelsesarmeen der de hadde en norsk 17 mai feiring/møte. Paret som er ansvarlige for Frelsesarmeens virksomhet på island er norske. Det var ganske morsomt å høre mannen snakke islandsk med nordlending aksent. Det var faktisk vanskelig å ikke le. (No offense). Det begynte med islandske lovsanger og endet med norske kjente 17 mai sanger: Ja vi elsker, no livnar det i lundar, Fedrelandssalmen osv. Det var ogå en kort preken.
Etter møtet var det norske godsaker som boller med smør og brunost, påsmurte lefser og rømmegrøt. Det var også hyggelig å snakke med nordmenn og jeg traff folk ifra blant annet Sandnes og Lyngdal, noe jeg ble ganske overrasket over. Det ble mye prat før det bar hjemover til skolen og en is på veien hjem. Det er virkelig lenge siden jeg har følt meg så norsk.

Misjonsturen til Bangladesh - del 3: Ankomst Bangladesh

Först en liten beskrivelse av landet Bangladesh etter de jeg har lært: Et land som er ca mindre enn 1/3 av sverige eller 1/2 av Island. Dette er et tropisk land som er flatt som danmark med mye rismarker fullt av elver som flommer ganske heftig over i Regntiden som er fra juni til oktober. På dette lille området bor ca 156 millioner mennesker. 70% av landet er bönder. Maten der var god mye ris men også fisk, frukt, grönnsaker og kylling selfölgelig. Og en siste viktig ting. Det er visst verdens tredje fattigste land. Landets hær blir sett på som landets stolthet etter frigjöringskrigen fra Pakistan i 1971. P Da het Bangladesh "East Pakistan" og Pakistan var "West Pakistan". Det er ett av de störste folkemordene etter at hitler massakrerte jödene i 2 verdenskrig. Det er regna med at alt fra 300,000 til 3 millioner mennesker ble drept og mange ble voldtatt og mishandlet. Hvis du er interresert i å vite mer, så finnes det en del klipp på Youtube hvorav noen av dem er veldig sterke.


Mandag 20 April:

Når vi landet rundt halv 7 var det varmt, varmere enn i Qatar. Vi var ganske trötte og klare for å sove litt. Vi ble hentet av vår kontakperson og hans medarbeidere för vi kjörte i 2 biler til vår overnattingsted i Dhaka. Det var mye å legge merke til, folk overalt! Ikke som london, der var det også mye folk, men de fleste turister. Her var det stappfullt av innfödte. Det er ikke hver dag hvithudete mennesker kommer til landet. Det fikk vi erfare hele turen. Folk tok bilder av oss (Spesielt de blonde jentene) som om vi var dyr i dyreparken i kr.sand. Det var et temmelig merkbart kultursjokk å komme til Bangladesh. Enormt mye fattigdom og en klar forskjell mellom fattige og rike. De rike var det for övrig ytterst få av. På vei fra flyplassen så vi en salig kulturblanding mellom det tradisjonelle og vesten. (Har aldri i mitt liv sett så mange og gigantiske Telenor reklamer, som der ute går under navnet gareemphone eller noe sånt). Hvis du trodde norges rånekultur med fyll bak rattet osv var fæl, da har du ikke sett den vanlige traffikken i bangladesh. Du har allslags farkoster, både hjemmesnekrede, gamle og nye. Biler, busser, rickshawer og folk som går.(sykkeltaxi) De fleste bussene er malt med husmaling, noe som vises godt igjen på sidene der de har fått skrapet seg opptil et annet kjöretöy. Og bussene er stappfulle med ca 20 mann på taket. Alle kjörer og sykler som det gjaldt livet. Og på en eller annen utrolig måte, pröver alle å presse seg igjennom. Ingen kjörer etter vei stripene, alle kjörer slalom mellom de andre bilene. Og når det ikke går og alt stopper opp, så plutselig myldrer det av tiggere(som det er nok av) og selgere som selger alt fra popcorn på tråd til barneböker. Men på tross al alt dette, så må faktisk folk ta bilsetifikatet i Bangladesh også, vi spurte faktisk. Straks når vi ankom overnattingsted tok vi noen timers sövn för vi ble kjört til landets störste kjöpesenter. Der skulle enkelte kjöpe seg lokale klær. Det var helst jentene, for vanlige klær for menn var bare vanlige klær. Så var det kvelden.

Misjonsturen til Bangladesh - del 2: Qatar

Dag 2 Söndag 19 April.

Denne dagen bestod stort sett av to ting: Reising og venting. Rundt klokken 7 våknet vi for å spise en skikkelig god engelsk frokost på hotellet. Den bestod blandt annet av Egg, Bacon og noen skikkelig saftige gode engelske pölser. Og ikke minst toast. Så la vi av sted til Heathrow igjen og derifra skulle vi med fly til Qatar.
Qatar er et lite oljeland på en halvöy som stikker ut av Saudi-Arabia. Der er bare 30% av innbyggerene innfödte. Vi kom dit på kvelden etter å ha flydd hele dagen. Det förste som mötte oss på flyplassen i Doha var en trykkende hete.
I Doha ventet vi i noen timer mens vi kikket på arabernes gull til salgs på flyplassen. Og jeg så faktisk en sjeik med en flott hockeysveis.
Så tok vi fly videre hele natten mot bangladesh. På morgenen, når vi flöy over india så vi soloppgangen over Himmalayafjellene fra flyvinduene, det var noe jeg aldri vil glemme. Vi kom ikke frem til Dhaka(hovedstaden i bangladesh) för rundt halv syv.