Vel vel kjære lesere. Nå har jeg vært i Norge i litt mer enn en uke. Det er godt å være tilbake i Norge igjen.Fantastisk å treffe familie og venner igjen etter 9 måneder. Her i Norge er det litt varmere og flere trær enn på Island. Jeg håper dette blir en fantastisk sommer. Det som gjenstår nå er å få seg jobb, Lyngdalstur og forhåpentligvis en tur på Skjærgårdsfestivalen også.
Lyngdalstur blir det nok i morgen og jeg gleder meg masse.
Guds Fred være med dere!
Tuesday, May 26, 2009
17 mai.
Først vil jeg beklage meg som blogger at jeg ikke har blogget på en stund, det er fordi de siste ukene på island har vært nokså travle. Dessuten, så tar jeg en liten pause ifra å skrive om Bangladesh turen, det kommer flere deler så snart jeg klarer å få energi til å skrive ned alt sammen.
De som kjenner meg godt, vet at jeg er utrolig stolt Islending og vil alltid være det. Men jeg kan jo ikke skjule mine følelser for kjære Norge, mitt vakre fødeland. På tross at at jeg er 100 % Islending så er jeg jo født i Norge, og har bodd her i nesten 19 år. Og Norge og Nordmenn har vært med på å forme min personlighet.Men mest av alt så er jeg evig takknemlig for at jeg fikk høre det glade budskap og fikk oppleve hvordan Jesus forandret mitt liv. I år vil jeg si at "Norskheten i meg ble forsterket. Og det skjedde faktisk i Reykjavik på Island av alle plasser. Det var samme dagen som den ofisielle avslutningen for Bibelskolen jeg har vært på i 9 måneder. Det var en merkelig men herlig dag. Det var den 17 mai. Solen skinte og det var varmt. Først var det møte på Filadelfia rundt halv 5 som vanlig. Når vi kom utenfor lokalet så trodde vi det var Melodi Grand Prix feiring, fordi både det islandske og det norske flagget var oppe. Siden Norge og Island fikk hendholdsvis første og andre plass i MGP kvelden før. Da hadde vi forresten grillfest på skolen og avsluttet med Melodi grand Prix, som var virkelig spennende.... for oss islendinger iverfall. Norge vant jo overlegent. Men min personlige mening er at Alexander Rybak kan ikke synge, MEN han vant pga at han kan sjarmere jenter og spille på fele. For å ikke snakke om de hallingdanserne han hadde med seg, de var flinke de. Island hadde det beste bidrage sangmessig, det er min mening. Men det var ikke faktum, det var den norske nasjonaldagen og Pastorfruen i Filadelfia er norsk.
På det møtet ble det vist en kort film som vi hadde laget ifra Bangladesh-turen. Hver enkelt av oss som gikk på skolen presenterte oss selv for menigheten og hvordan året hadde vært. Så fikk vi karakterer, diplomer og roser. Og til slutt kyss og klem for et godt år. Men på kvelden reiste vi noen få med norsk tilknytning til frelsesarmeen der de hadde en norsk 17 mai feiring/møte. Paret som er ansvarlige for Frelsesarmeens virksomhet på island er norske. Det var ganske morsomt å høre mannen snakke islandsk med nordlending aksent. Det var faktisk vanskelig å ikke le. (No offense). Det begynte med islandske lovsanger og endet med norske kjente 17 mai sanger: Ja vi elsker, no livnar det i lundar, Fedrelandssalmen osv. Det var ogå en kort preken.
Etter møtet var det norske godsaker som boller med smør og brunost, påsmurte lefser og rømmegrøt. Det var også hyggelig å snakke med nordmenn og jeg traff folk ifra blant annet Sandnes og Lyngdal, noe jeg ble ganske overrasket over. Det ble mye prat før det bar hjemover til skolen og en is på veien hjem. Det er virkelig lenge siden jeg har følt meg så norsk.
De som kjenner meg godt, vet at jeg er utrolig stolt Islending og vil alltid være det. Men jeg kan jo ikke skjule mine følelser for kjære Norge, mitt vakre fødeland. På tross at at jeg er 100 % Islending så er jeg jo født i Norge, og har bodd her i nesten 19 år. Og Norge og Nordmenn har vært med på å forme min personlighet.Men mest av alt så er jeg evig takknemlig for at jeg fikk høre det glade budskap og fikk oppleve hvordan Jesus forandret mitt liv. I år vil jeg si at "Norskheten i meg ble forsterket. Og det skjedde faktisk i Reykjavik på Island av alle plasser. Det var samme dagen som den ofisielle avslutningen for Bibelskolen jeg har vært på i 9 måneder. Det var en merkelig men herlig dag. Det var den 17 mai. Solen skinte og det var varmt. Først var det møte på Filadelfia rundt halv 5 som vanlig. Når vi kom utenfor lokalet så trodde vi det var Melodi Grand Prix feiring, fordi både det islandske og det norske flagget var oppe. Siden Norge og Island fikk hendholdsvis første og andre plass i MGP kvelden før. Da hadde vi forresten grillfest på skolen og avsluttet med Melodi grand Prix, som var virkelig spennende.... for oss islendinger iverfall. Norge vant jo overlegent. Men min personlige mening er at Alexander Rybak kan ikke synge, MEN han vant pga at han kan sjarmere jenter og spille på fele. For å ikke snakke om de hallingdanserne han hadde med seg, de var flinke de. Island hadde det beste bidrage sangmessig, det er min mening. Men det var ikke faktum, det var den norske nasjonaldagen og Pastorfruen i Filadelfia er norsk.
På det møtet ble det vist en kort film som vi hadde laget ifra Bangladesh-turen. Hver enkelt av oss som gikk på skolen presenterte oss selv for menigheten og hvordan året hadde vært. Så fikk vi karakterer, diplomer og roser. Og til slutt kyss og klem for et godt år. Men på kvelden reiste vi noen få med norsk tilknytning til frelsesarmeen der de hadde en norsk 17 mai feiring/møte. Paret som er ansvarlige for Frelsesarmeens virksomhet på island er norske. Det var ganske morsomt å høre mannen snakke islandsk med nordlending aksent. Det var faktisk vanskelig å ikke le. (No offense). Det begynte med islandske lovsanger og endet med norske kjente 17 mai sanger: Ja vi elsker, no livnar det i lundar, Fedrelandssalmen osv. Det var ogå en kort preken.
Etter møtet var det norske godsaker som boller med smør og brunost, påsmurte lefser og rømmegrøt. Det var også hyggelig å snakke med nordmenn og jeg traff folk ifra blant annet Sandnes og Lyngdal, noe jeg ble ganske overrasket over. Det ble mye prat før det bar hjemover til skolen og en is på veien hjem. Det er virkelig lenge siden jeg har følt meg så norsk.
Saturday, May 9, 2009
Misjonsturen til Bangladesh - del 3: Ankomst Bangladesh
Först en liten beskrivelse av landet Bangladesh etter de jeg har lært: Et land som er ca mindre enn 1/3 av sverige eller 1/2 av Island. Dette er et tropisk land som er flatt som danmark med mye rismarker fullt av elver som flommer ganske heftig over i Regntiden som er fra juni til oktober. På dette lille området bor ca 156 millioner mennesker. 70% av landet er bönder. Maten der var god mye ris men også fisk, frukt, grönnsaker og kylling selfölgelig. Og en siste viktig ting. Det er visst verdens tredje fattigste land. Landets hær blir sett på som landets stolthet etter frigjöringskrigen fra Pakistan i 1971. P Da het Bangladesh "East Pakistan" og Pakistan var "West Pakistan". Det er ett av de störste folkemordene etter at hitler massakrerte jödene i 2 verdenskrig. Det er regna med at alt fra 300,000 til 3 millioner mennesker ble drept og mange ble voldtatt og mishandlet. Hvis du er interresert i å vite mer, så finnes det en del klipp på Youtube hvorav noen av dem er veldig sterke.
Mandag 20 April:
Når vi landet rundt halv 7 var det varmt, varmere enn i Qatar. Vi var ganske trötte og klare for å sove litt. Vi ble hentet av vår kontakperson og hans medarbeidere för vi kjörte i 2 biler til vår overnattingsted i Dhaka. Det var mye å legge merke til, folk overalt! Ikke som london, der var det også mye folk, men de fleste turister. Her var det stappfullt av innfödte. Det er ikke hver dag hvithudete mennesker kommer til landet. Det fikk vi erfare hele turen. Folk tok bilder av oss (Spesielt de blonde jentene) som om vi var dyr i dyreparken i kr.sand. Det var et temmelig merkbart kultursjokk å komme til Bangladesh. Enormt mye fattigdom og en klar forskjell mellom fattige og rike. De rike var det for övrig ytterst få av. På vei fra flyplassen så vi en salig kulturblanding mellom det tradisjonelle og vesten. (Har aldri i mitt liv sett så mange og gigantiske Telenor reklamer, som der ute går under navnet gareemphone eller noe sånt). Hvis du trodde norges rånekultur med fyll bak rattet osv var fæl, da har du ikke sett den vanlige traffikken i bangladesh. Du har allslags farkoster, både hjemmesnekrede, gamle og nye. Biler, busser, rickshawer og folk som går.(sykkeltaxi) De fleste bussene er malt med husmaling, noe som vises godt igjen på sidene der de har fått skrapet seg opptil et annet kjöretöy. Og bussene er stappfulle med ca 20 mann på taket. Alle kjörer og sykler som det gjaldt livet. Og på en eller annen utrolig måte, pröver alle å presse seg igjennom. Ingen kjörer etter vei stripene, alle kjörer slalom mellom de andre bilene. Og når det ikke går og alt stopper opp, så plutselig myldrer det av tiggere(som det er nok av) og selgere som selger alt fra popcorn på tråd til barneböker. Men på tross al alt dette, så må faktisk folk ta bilsetifikatet i Bangladesh også, vi spurte faktisk. Straks når vi ankom overnattingsted tok vi noen timers sövn för vi ble kjört til landets störste kjöpesenter. Der skulle enkelte kjöpe seg lokale klær. Det var helst jentene, for vanlige klær for menn var bare vanlige klær. Så var det kvelden.
Mandag 20 April:
Når vi landet rundt halv 7 var det varmt, varmere enn i Qatar. Vi var ganske trötte og klare for å sove litt. Vi ble hentet av vår kontakperson og hans medarbeidere för vi kjörte i 2 biler til vår overnattingsted i Dhaka. Det var mye å legge merke til, folk overalt! Ikke som london, der var det også mye folk, men de fleste turister. Her var det stappfullt av innfödte. Det er ikke hver dag hvithudete mennesker kommer til landet. Det fikk vi erfare hele turen. Folk tok bilder av oss (Spesielt de blonde jentene) som om vi var dyr i dyreparken i kr.sand. Det var et temmelig merkbart kultursjokk å komme til Bangladesh. Enormt mye fattigdom og en klar forskjell mellom fattige og rike. De rike var det for övrig ytterst få av. På vei fra flyplassen så vi en salig kulturblanding mellom det tradisjonelle og vesten. (Har aldri i mitt liv sett så mange og gigantiske Telenor reklamer, som der ute går under navnet gareemphone eller noe sånt). Hvis du trodde norges rånekultur med fyll bak rattet osv var fæl, da har du ikke sett den vanlige traffikken i bangladesh. Du har allslags farkoster, både hjemmesnekrede, gamle og nye. Biler, busser, rickshawer og folk som går.(sykkeltaxi) De fleste bussene er malt med husmaling, noe som vises godt igjen på sidene der de har fått skrapet seg opptil et annet kjöretöy. Og bussene er stappfulle med ca 20 mann på taket. Alle kjörer og sykler som det gjaldt livet. Og på en eller annen utrolig måte, pröver alle å presse seg igjennom. Ingen kjörer etter vei stripene, alle kjörer slalom mellom de andre bilene. Og når det ikke går og alt stopper opp, så plutselig myldrer det av tiggere(som det er nok av) og selgere som selger alt fra popcorn på tråd til barneböker. Men på tross al alt dette, så må faktisk folk ta bilsetifikatet i Bangladesh også, vi spurte faktisk. Straks når vi ankom overnattingsted tok vi noen timers sövn för vi ble kjört til landets störste kjöpesenter. Der skulle enkelte kjöpe seg lokale klær. Det var helst jentene, for vanlige klær for menn var bare vanlige klær. Så var det kvelden.
Wednesday, May 6, 2009
Misjonsturen til Bangladesh - del 2: Qatar
Dag 2 Söndag 19 April.
Denne dagen bestod stort sett av to ting: Reising og venting. Rundt klokken 7 våknet vi for å spise en skikkelig god engelsk frokost på hotellet. Den bestod blandt annet av Egg, Bacon og noen skikkelig saftige gode engelske pölser. Og ikke minst toast. Så la vi av sted til Heathrow igjen og derifra skulle vi med fly til Qatar.
Qatar er et lite oljeland på en halvöy som stikker ut av Saudi-Arabia. Der er bare 30% av innbyggerene innfödte. Vi kom dit på kvelden etter å ha flydd hele dagen. Det förste som mötte oss på flyplassen i Doha var en trykkende hete.
I Doha ventet vi i noen timer mens vi kikket på arabernes gull til salgs på flyplassen. Og jeg så faktisk en sjeik med en flott hockeysveis.
Så tok vi fly videre hele natten mot bangladesh. På morgenen, når vi flöy over india så vi soloppgangen over Himmalayafjellene fra flyvinduene, det var noe jeg aldri vil glemme. Vi kom ikke frem til Dhaka(hovedstaden i bangladesh) för rundt halv syv.
Denne dagen bestod stort sett av to ting: Reising og venting. Rundt klokken 7 våknet vi for å spise en skikkelig god engelsk frokost på hotellet. Den bestod blandt annet av Egg, Bacon og noen skikkelig saftige gode engelske pölser. Og ikke minst toast. Så la vi av sted til Heathrow igjen og derifra skulle vi med fly til Qatar.
Qatar er et lite oljeland på en halvöy som stikker ut av Saudi-Arabia. Der er bare 30% av innbyggerene innfödte. Vi kom dit på kvelden etter å ha flydd hele dagen. Det förste som mötte oss på flyplassen i Doha var en trykkende hete.
I Doha ventet vi i noen timer mens vi kikket på arabernes gull til salgs på flyplassen. Og jeg så faktisk en sjeik med en flott hockeysveis.
Så tok vi fly videre hele natten mot bangladesh. På morgenen, når vi flöy over india så vi soloppgangen over Himmalayafjellene fra flyvinduene, det var noe jeg aldri vil glemme. Vi kom ikke frem til Dhaka(hovedstaden i bangladesh) för rundt halv syv.
Misjonsturen til Bangladesh - del 1: En dag London
Lördag den 18 April la Bibelskolen MCI(Masters Commission Iceland), med både elever og rektoren og hans kone. ut på reise med destinasjon Bangladesh. Kl 04.50 skulle det legges av sted ifra skolen, som er en internatskole og vi drog av sted til flyplassen. Jeg var ganske trött pga ingen sövn den natten. Til Frokost för avreise hadde jeg en energidrikk som gjorde meg ganske våken. Det er nesten 3 timer med fly til London fra Island. I London skulle vi være en dag för vi skulle videre neste dag. På flyet fikk jeg et koselig bekjentskap med en Russer. Vi fikk i gang en samtale etter at jeg sölte vann på han mens han sov, noe som var ganske komisk. Han våknet nemlig ikke. Så jeg vekket han og beklaget meg gav han noen servietter. Etter fly fra Keflavik var vi fremme i London rundt 12.00. Vel fremme på Heathrow(som forövrig er verdens travleste flyplass) tok vi buss til hotellet vårt som var like ved. Så fort som mulig bar ferden til nærmeste underground for å kjöpe dagspass til å ferdes om i London med "the Tube", smart eller hva?
Vel framme på Leicester Square, kallet sulten på oss og förste oppdrag var å finne en plass å spise.Byen var stappfull av folk fra alle verdens hjörner, noe som er litt uvant for en flokk islendinger. Som byens borgermester hadde sagt på nyhetene tildliger på dagen, så er London dyrt som nökken. Det hadde han jammen meg rett i. Alle utenom meg og en annen fornuftig elev, spiste på en eller annen dyr italiensk resturant. Vi to som vet å sette pris på mat av god kvalitet, gikk på Mcdonalds rett over veien :) Enkelt å greit for en sparsom sjel som meg.(Men helt seriöst, de betalte 3 ganger så mye som oss!)
Etter at sulten var kurert for noen timer så gikk vi litt rundt i byen.Det var varmt i været og solen skinte. Vi gikk forbi Trafalgar square(Der det var en utekonsert med en Dj), the London Eye, Westmister Abbey + Big ben( Utenfor hadde en dröss av folk fra Sri Lanka hadde sultestreiket i 12 dager som protest.) Til slutt gikk vi å kikket på Buckingham palace som etter min mening er amatörmessig i forhold til slottet i Oslo. London var fullt av "gateartister" som gjorde variable opptredner. Og til slutt en beskjed til alle paranoide småkriminelle, det var purk overalt! Jeg ville komme meg tilbake til hotellet og ta kvelden tidlig og det gjorde jeg sånn ca.
PS: Visste dere at the Thames(Dvs elven som renner igjennom London) er skitten og brun som bare juling? De fleste turistreklamer fra london så er det nok en "photoshoppa" thames du ser.
Forsettelse fölger!
Vel framme på Leicester Square, kallet sulten på oss og förste oppdrag var å finne en plass å spise.Byen var stappfull av folk fra alle verdens hjörner, noe som er litt uvant for en flokk islendinger. Som byens borgermester hadde sagt på nyhetene tildliger på dagen, så er London dyrt som nökken. Det hadde han jammen meg rett i. Alle utenom meg og en annen fornuftig elev, spiste på en eller annen dyr italiensk resturant. Vi to som vet å sette pris på mat av god kvalitet, gikk på Mcdonalds rett over veien :) Enkelt å greit for en sparsom sjel som meg.(Men helt seriöst, de betalte 3 ganger så mye som oss!)
Etter at sulten var kurert for noen timer så gikk vi litt rundt i byen.Det var varmt i været og solen skinte. Vi gikk forbi Trafalgar square(Der det var en utekonsert med en Dj), the London Eye, Westmister Abbey + Big ben( Utenfor hadde en dröss av folk fra Sri Lanka hadde sultestreiket i 12 dager som protest.) Til slutt gikk vi å kikket på Buckingham palace som etter min mening er amatörmessig i forhold til slottet i Oslo. London var fullt av "gateartister" som gjorde variable opptredner. Og til slutt en beskjed til alle paranoide småkriminelle, det var purk overalt! Jeg ville komme meg tilbake til hotellet og ta kvelden tidlig og det gjorde jeg sånn ca.
PS: Visste dere at the Thames(Dvs elven som renner igjennom London) er skitten og brun som bare juling? De fleste turistreklamer fra london så er det nok en "photoshoppa" thames du ser.
Forsettelse fölger!
Tuesday, May 5, 2009
Entering the world of Blogs
Hei alle sammen
Nå har jeg endelig bestemt meg for å bli en blogger. Dette skjedde som et resultat av langt fravær fra Norge og mine norske venner, etter nå nesten 9 måneder på Island. Enkelte folk lurer på hvordan jeg har det og hva som skjer i livet mitt og dette er en fin plass å ytre mine opplevlser for folket.
Dessuten har jeg på fölelsen at jeg kommer til å reise mer i tiden som kommer og da er det kjekt at folk kan fölge med hva som skjer, og jeg slipper å fortelle det samme om igjen til hver enkelt person.
Håper dere kan ha glede av denne bloggen og det jeg skriver.
Halldór
Nå har jeg endelig bestemt meg for å bli en blogger. Dette skjedde som et resultat av langt fravær fra Norge og mine norske venner, etter nå nesten 9 måneder på Island. Enkelte folk lurer på hvordan jeg har det og hva som skjer i livet mitt og dette er en fin plass å ytre mine opplevlser for folket.
Dessuten har jeg på fölelsen at jeg kommer til å reise mer i tiden som kommer og da er det kjekt at folk kan fölge med hva som skjer, og jeg slipper å fortelle det samme om igjen til hver enkelt person.
Håper dere kan ha glede av denne bloggen og det jeg skriver.
Halldór
Subscribe to:
Posts (Atom)
