17 mai.

Først vil jeg beklage meg som blogger at jeg ikke har blogget på en stund, det er fordi de siste ukene på island har vært nokså travle. Dessuten, så tar jeg en liten pause ifra å skrive om Bangladesh turen, det kommer flere deler så snart jeg klarer å få energi til å skrive ned alt sammen.




De som kjenner meg godt, vet at jeg er utrolig stolt Islending og vil alltid være det. Men jeg kan jo ikke skjule mine følelser for kjære Norge, mitt vakre fødeland. På tross at at jeg er 100 % Islending så er jeg jo født i Norge, og har bodd her i nesten 19 år. Og Norge og Nordmenn har vært med på å forme min personlighet.Men mest av alt så er jeg evig takknemlig for at jeg fikk høre det glade budskap og fikk oppleve hvordan Jesus forandret mitt liv. I år vil jeg si at "Norskheten i meg ble forsterket. Og det skjedde faktisk i Reykjavik på Island av alle plasser. Det var samme dagen som den ofisielle avslutningen for Bibelskolen jeg har vært på i 9 måneder. Det var en merkelig men herlig dag. Det var den 17 mai. Solen skinte og det var varmt. Først var det møte på Filadelfia rundt halv 5 som vanlig. Når vi kom utenfor lokalet så trodde vi det var Melodi Grand Prix feiring, fordi både det islandske og det norske flagget var oppe. Siden Norge og Island fikk hendholdsvis første og andre plass i MGP kvelden før. Da hadde vi forresten grillfest på skolen og avsluttet med Melodi grand Prix, som var virkelig spennende.... for oss islendinger iverfall. Norge vant jo overlegent. Men min personlige mening er at Alexander Rybak kan ikke synge, MEN han vant pga at han kan sjarmere jenter og spille på fele. For å ikke snakke om de hallingdanserne han hadde med seg, de var flinke de. Island hadde det beste bidrage sangmessig, det er min mening. Men det var ikke faktum, det var den norske nasjonaldagen og Pastorfruen i Filadelfia er norsk.
På det møtet ble det vist en kort film som vi hadde laget ifra Bangladesh-turen. Hver enkelt av oss som gikk på skolen presenterte oss selv for menigheten og hvordan året hadde vært. Så fikk vi karakterer, diplomer og roser. Og til slutt kyss og klem for et godt år. Men på kvelden reiste vi noen få med norsk tilknytning til frelsesarmeen der de hadde en norsk 17 mai feiring/møte. Paret som er ansvarlige for Frelsesarmeens virksomhet på island er norske. Det var ganske morsomt å høre mannen snakke islandsk med nordlending aksent. Det var faktisk vanskelig å ikke le. (No offense). Det begynte med islandske lovsanger og endet med norske kjente 17 mai sanger: Ja vi elsker, no livnar det i lundar, Fedrelandssalmen osv. Det var ogå en kort preken.
Etter møtet var det norske godsaker som boller med smør og brunost, påsmurte lefser og rømmegrøt. Det var også hyggelig å snakke med nordmenn og jeg traff folk ifra blant annet Sandnes og Lyngdal, noe jeg ble ganske overrasket over. Det ble mye prat før det bar hjemover til skolen og en is på veien hjem. Det er virkelig lenge siden jeg har følt meg så norsk.