Misjonsturen til Bangladesh - del 3: Ankomst Bangladesh

Först en liten beskrivelse av landet Bangladesh etter de jeg har lært: Et land som er ca mindre enn 1/3 av sverige eller 1/2 av Island. Dette er et tropisk land som er flatt som danmark med mye rismarker fullt av elver som flommer ganske heftig over i Regntiden som er fra juni til oktober. På dette lille området bor ca 156 millioner mennesker. 70% av landet er bönder. Maten der var god mye ris men også fisk, frukt, grönnsaker og kylling selfölgelig. Og en siste viktig ting. Det er visst verdens tredje fattigste land. Landets hær blir sett på som landets stolthet etter frigjöringskrigen fra Pakistan i 1971. P Da het Bangladesh "East Pakistan" og Pakistan var "West Pakistan". Det er ett av de störste folkemordene etter at hitler massakrerte jödene i 2 verdenskrig. Det er regna med at alt fra 300,000 til 3 millioner mennesker ble drept og mange ble voldtatt og mishandlet. Hvis du er interresert i å vite mer, så finnes det en del klipp på Youtube hvorav noen av dem er veldig sterke.


Mandag 20 April:

Når vi landet rundt halv 7 var det varmt, varmere enn i Qatar. Vi var ganske trötte og klare for å sove litt. Vi ble hentet av vår kontakperson og hans medarbeidere för vi kjörte i 2 biler til vår overnattingsted i Dhaka. Det var mye å legge merke til, folk overalt! Ikke som london, der var det også mye folk, men de fleste turister. Her var det stappfullt av innfödte. Det er ikke hver dag hvithudete mennesker kommer til landet. Det fikk vi erfare hele turen. Folk tok bilder av oss (Spesielt de blonde jentene) som om vi var dyr i dyreparken i kr.sand. Det var et temmelig merkbart kultursjokk å komme til Bangladesh. Enormt mye fattigdom og en klar forskjell mellom fattige og rike. De rike var det for övrig ytterst få av. På vei fra flyplassen så vi en salig kulturblanding mellom det tradisjonelle og vesten. (Har aldri i mitt liv sett så mange og gigantiske Telenor reklamer, som der ute går under navnet gareemphone eller noe sånt). Hvis du trodde norges rånekultur med fyll bak rattet osv var fæl, da har du ikke sett den vanlige traffikken i bangladesh. Du har allslags farkoster, både hjemmesnekrede, gamle og nye. Biler, busser, rickshawer og folk som går.(sykkeltaxi) De fleste bussene er malt med husmaling, noe som vises godt igjen på sidene der de har fått skrapet seg opptil et annet kjöretöy. Og bussene er stappfulle med ca 20 mann på taket. Alle kjörer og sykler som det gjaldt livet. Og på en eller annen utrolig måte, pröver alle å presse seg igjennom. Ingen kjörer etter vei stripene, alle kjörer slalom mellom de andre bilene. Og når det ikke går og alt stopper opp, så plutselig myldrer det av tiggere(som det er nok av) og selgere som selger alt fra popcorn på tråd til barneböker. Men på tross al alt dette, så må faktisk folk ta bilsetifikatet i Bangladesh også, vi spurte faktisk. Straks når vi ankom overnattingsted tok vi noen timers sövn för vi ble kjört til landets störste kjöpesenter. Der skulle enkelte kjöpe seg lokale klær. Det var helst jentene, for vanlige klær for menn var bare vanlige klær. Så var det kvelden.